Biografi

Åse Hedstrøm (født 17. april 1950 i Moss) avla diplomeksamen i komposisjon fra Norges musikkhøgskole i 1981. Der studerte hun med professor Finn Mortensen. Hun har også studert med komponisten Sven-David Sandström i Stockholm og med Werner Kaegi og Gottfried Michael Koenig ved Institutt for sonologi i Utrecht der hun fordypet seg i elektroakustisk musikk.

Hedstrøm har gjort seg sterkt gjeldende både som skapende komponist og administrator i norsk musikkliv. Hennes kunstneriske og administrative arbeid har gått hånd i hånd, tidvis vekslet, men ledelse av store institusjoner i inn- og utland har klart gått på bekostning av kvantiteten i hennes produksjon.

Komponisten

Kvaliteten ble derimot tidlig fastslått da hun på 1980-tallet to ganger mottok Norsk Komponistforenings pris Årets verk (nå Edvard-prisen): i 1985 for kammermusikkverket Right After, skrevet til Ny Musikks Ensemble, og i 1989 for strykekvartetten Sorti, urframført av den finske stykekvartetten Avanti! Videre ble orkesterverket Anima nominert til Nordisk Råds Musikkpris i 1986, mens et annet orkesterverk, Nenia, ble anbefalt av UNESCOs Rostrum for komponister i Paris i 1988, noe som førte til radioframførelser verden over.

Hennes musikk kjennetegnes av en ekspressivitet i et sterkt personlig tonespråk, lite påvirket av "ismer". Vi har å gjøre med en komponist som forfølger en konsekvent tenkning, og som utvikler denne gjennom stadig ny belysning, ved reaksjon og refleksjon over andre kunsttradisjoner. Først og fremst er det poesi og billedkunst som blir inspirasjonskilden. Det overordnede perspektivet er knyttet til forming av kraft og friksjon, av det tilfeldige i den store strukturen, av forholdet mellom framdrift og stillstand, mellom det planlagte og det sjansebetonte, og mellom det beskrivende og det språkløse, i en verden full av motsetninger.

Åse Hedstrøm har mottatt bestillinger fra en rekke nasjonale og internasjonale institusjoner, som har ført til framførelser over hele Europa, samt USA og Japan. Blant bestillerne finner man Ultimafestivalen, Trondheim Symfoniorkester, NRK, Henie Onstad Kunstsenter, Forsvarets Musikkorps Vestlandet, Music Factory, Harpans kraft (Stockholm), Stockholm New Music, Musik-Biennale Berlin, BBC, Mirkk Art Forum (Tokyo) og Ensemble Recherche Freiburg.

Administratoren

Norsk samtidsmusikk har siden 1970-tallet gjennomgått store forandringer hva angår gjennomslag nasjonalt og internasjonalt. Det skyldes i stor grad noen initiativrike ildsjeler, der Åse Hedstrøm er en sentral skikkelse. 26 år gammel ble hun president i Ny Musikk, som i hennes periode ekspanderte kraftig. Foreningen hadde nylig blitt landsdekkende med syv lokalavdelinger, og Hedstrøms jobb ble å fylle det nye nettverket med innhold. I disse årene ble viktige institusjoner som Ny Musikks Ensemble, Ny Musikks Komponistgruppe, tidsskriftet Ballade og festivalen Nordlyd opprettet. Ved å engasjere profesjonelle krefter til avgjørende områder som utøvelse, journalistikk og festivalvirksomhet på samtidsmusikkfeltet, samt sikre driften av disse, ble vesentlige hjørnesteiner lagt i det som idag er et levedyktig, nyskapende norsk musikkliv.

Etter noen år på diplomstudiet på Musikkhøgskolen fra 1978, ble Hedstrøm ansatt som musikkoordinator på Henie-Onstad Kunstsenter på Høvikodden i 1983-1987, en jobb hun delte med Geir Johnson. Den første oppgaven hun ble tildelt, var å lage et seminar om John Cage – med konserter – uten penger. Løsningen ble det som senere er blitt kjent som Ultima-modellen: Hun inngikk samarbeid med åtte musikalske og økonomiske bidragsytere. Samarbeidsmodellen ble en suksess, som senere ble gjentatt, og utvidet, i en Xenakis-festival i 1985 og Nordlydfestivalen i 1986.

Under dette arbeidet så Hedstrøm behovet for en større festival med internasjonal forankring. Hun skrev et notat om dette der hun foreslo et utvidet samarbeid mellom kulturinstitusjoner i Oslo-området, en idé Nordlydfestivalens leder, John Persen, tente på. Da Oslo-filharmoniens sjefdirigent Mariss Jansons noe senere, på et møte med norske komponister foreslo en internasjonal samtidsmusikkfestival i Oslo, fant man tiden moden til å sette ideen ut i livet.

Første Ultima-festival fant sted i 1991. Samarbeidsformen var nå styrket og formelt forankret i en avtale om stiftersamarbeid. Underveis hadde store institusjoner som Oslo-Filharmonien og Den Norske Opera gått inn i samarbeidet. Hedstrøm selv ble direktør for Ultima fra 1994 til 1998 – på mange måter en fullføring av hennes tidligere arbeid i Ny Musikk og på Høvikodden.

Også Sverige så hennes ledertalent, og i 1999 til 2002 var hun administrerende direktør og kunstnerisk leder for Stockholms Konserthus og Kungliga Filharmonikerna. Hun ble boende i Stockholm til 2012, der hun også ble medlem av Kungliga Musikaliska Akademien, men pendlet mye til Oslo.

I Norge har hun hatt en rekke verv, blant annet som styreleder i MIC Norsk Musikkinformasjon, styreleder i TONO fra 2009 til 2011 og styreleder i Norsk Komponistforening fra 2012 til 2016.

Etter siste styrelederperiode, har hun igjen kunnet konsentrere seg om sitt kunstneriske virke.